Norsk Musikkforskerlag, som arrangerte Nordisk Musikkforskerkongress i august, har nå lagt ut en del av innleggene her, bl.a. mitt paper: "Close Reading/Close Singing: Poetry, Music and Voice in the Art Song".
torsdag 27. november 2008
Nettpublikasjon I
Norsk Musikkforskerlag, som arrangerte Nordisk Musikkforskerkongress i august, har nå lagt ut en del av innleggene her, bl.a. mitt paper: "Close Reading/Close Singing: Poetry, Music and Voice in the Art Song".
fredag 21. november 2008
Endelig tekst
Hele denne høsten har jeg bare lest. Jeg har lest store mengder litteratur av og om Hölderlin, og gravd meg dypt ned i avkrokene av litterære og kompositoriske bibliografier. Endelig føler jeg meg rede til å omsette materialet i egen tekst. Det er befriende! Jeg har siden tirsdag skrevet 9 sider på et kapittel om musikkens rolle i resepsjonen av Hölderlins dikt. Her er et lite utdrag (jeg skriver skissen på norsk):
Den musikalske resepsjonen av Hölderlins dikt kan ikke forstås uavhengig av den komplekse resepsjonshistorien til Hölderlins diktning. Hölderlins navn er nemlig ikke bare sterk tilstede i musikken på 1900-tallet, men i høyeste grad også i filosofien, litteraturteorien og lyrikken. Som Dorothea Redepenning har påpekt, er parallellene mellom den litterære og den musikalske Hölderlinresepsjonen klare. Den kompositoriske interessen for Hölderlin etter 1900 faller nemlig nøye sammen med en vidtfavnende oppdagelse av den til da nesten glemte dikteren innenfor litteraturen, kritikken og filosofien. Oppdagelsen var slett ikke uavhengig av filologiske funn, men det var ikke en museal ærefrykt overfor fortiden, men en forbausende fornemmelse av samtidighet som førte til at Hölderlin raskt ble et hett navn rett før første verdenskrig. Og når nye generasjoner i tur og orden oppdaget ham på nytt i løpet av århundret, var opplevelsen av å ha med en brennaktuell, samtidig dikter å gjøre nesten alltid et sentralt aspekt.
Den musikalske resepsjonen av Hölderlins dikt kan ikke forstås uavhengig av den komplekse resepsjonshistorien til Hölderlins diktning. Hölderlins navn er nemlig ikke bare sterk tilstede i musikken på 1900-tallet, men i høyeste grad også i filosofien, litteraturteorien og lyrikken. Som Dorothea Redepenning har påpekt, er parallellene mellom den litterære og den musikalske Hölderlinresepsjonen klare. Den kompositoriske interessen for Hölderlin etter 1900 faller nemlig nøye sammen med en vidtfavnende oppdagelse av den til da nesten glemte dikteren innenfor litteraturen, kritikken og filosofien. Oppdagelsen var slett ikke uavhengig av filologiske funn, men det var ikke en museal ærefrykt overfor fortiden, men en forbausende fornemmelse av samtidighet som førte til at Hölderlin raskt ble et hett navn rett før første verdenskrig. Og når nye generasjoner i tur og orden oppdaget ham på nytt i løpet av århundret, var opplevelsen av å ha med en brennaktuell, samtidig dikter å gjøre nesten alltid et sentralt aspekt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
