I dag leste jeg at den belgiske komponisten Henri Pousseur (f. 1929) døde 6.mars. Merkelig nok døde han akkurat idet jeg begynte å studere ham. Siden Pousseur er en komponist som iblant blir nevnt (oppramset), men egentlig er så godt som glemt, hyller jeg ham her med noen ord. Han viser seg ved nærmere betraktning å være interessant, ikke minst fordi han sammen med bl.a. Bruno Maderna (1920-73) kan gi et mer nyansert bildet av Darmstadt-modernismen på 1950-tallet enn det som dessverre er vanlig. Bildet til høyre viser Pierre Boulez (1925-), Maderna og Karlheinz Stockhausen (1928-2007) i Darmstadt i 1956.
Nå holder jeg på å skrive om den modernistiske Hölderlinmusikken på 1960-tallet, der Maderna og Pousseur er sentrale bidragsytere. Begge disse komponistene var med i den "innerste kretsen" i det serialistiske miljøet i Darmstadt på 1950-tallet, men var estetisk nokså løst knyttet til det som ettertiden (i høy grad feilaktig) har oppfattet som streng serialisme. Begge var opptatt av å blande stiler i komposisjonene sine, Maderna forvirret Darmstadtpublikummet ved å blande gamle og nye, "høye" og "lave" stilelementer allerede i 1950. Han laget imidlertid ingen teori bak det, annet enn at han stadig uttrykte sin skepsis til såkalt kompositorisk "konsistens". For dirgenten og tidligmusikkentusiasten Maderna var det rett og slett en selvfølge å benytte sitt nære forhold til en rekke stiler. Likevel var han en høyt respektert komponist og lærer i Darmstadt, og etter hans tidlige død i 1973 hyllet Boulez ham med sitt store verk "Rituel in memoriam Bruno Maderna".
Da Pousseur ble opptatt av stilblanding på 1960-tallet, var hans innstilling mer systematisk enn Madernas: han ville lage et "kontinuum" mellom de historisk tilgjengelige stilene, og organiserte dette blant annet ved hjelp av tilfeldighetsteknikker. ("Min" komponist Hans Zender (1936-) videreutviklet tanken om et stilkontinuum fra 1970-tallet av, riktignok uten å fokusere på tilfeldighet). Pousseurs store prosjekt i denne sammenheng var operaen "Votre Faust" (1961-68), skrevet sammen med forfatteren Michel Butor. Musikkhistorien lekes med og gjennomarbeides i denne seks timer lange "hendelsen", og publikum er underveis med på å velge hvilke stiler som skal benyttes til en hver tid. Dette var vel å merke lenge før "postmodernisme" ble et "coffee table"-tema. Operaen ble en fiasko og er ikke tilgjengelig i innspilling, men Pousseur betraktet den hele livet som sitt hovedverk. Lytt til dette interessante utdraget fra "Votre Faust", "Chevauchée fantastique", hvor den musikkhistoriske veien fra Mozart til Boulez tegnes opp og problematiseres, til dels i umerkelige overganger og til dels med stilbrytende "glimt":
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar