"HAUGE OG TVEITT hadde langt mer enn fødselsår og Hardanger felles. Mer enn nok til at de absolutt kan feires sammen. Og Tveitts nazisme, om den overhodet fantes, må ikke få overskygge feiringen av en stor toneskaper.
Et to dagers Hauge/Tveitt-seminar i regi av Universitetet i Bergen har rettet oppmerksomheten mot andre og viktigere sider ved jubilantene. Og gitt prov på at dobbeltjubileet er noe langt mer enn en konstruksjon.
For eksempel vitner arbeidet Tveitt gjorde med å tonesette åtte Hauge-dikt, og ikke minst måten han gjorde det på, om et kunstnerisk slektskap som går langt ut over felles fødselsår og fjord. For sangen ble et viktig estetisk møtepunkt mellom de to kunstnerne, og Hauge sa seg svært tilfreds med Tveitts innsats, fortalte stipendiat Håvard Enge ved Institutt for musikkvitenskap, UiO. Dette fremgår også av Hauges dagbøker.
ENGE gjorde rede for hvordan Hauges dikt, på samme tid enkle og gåtefulle, i Tveitts toner ble gitt en naturlig talerytme og som så fint fanger tekstens stemninger og språktone. Men noe av denne musikkens storhet ligger i at komponisten i enkelte tilfeller åpner opp musikalsk for spennende meninger som ikke like tydelig åpenbares i diktene. Han kan også få frem andre, mørkere stemninger som tvinger oss til å reflektere over om teksten kanskje er dystrere enn vi først har sett.
Tonesetting av dikt er sjeldent i vår tid. Men ifølge Enge demonstrerer Tveitt at dette kan gjøres med høy kvalitet – også lenge etter Schubert."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar