tirsdag 22. januar 2008

Kongress i august

Jeg skal bidra på Nordisk Musikkforskerkongress i Oslo 5.-8. august, med dette temaet for mitt halvtimes "paper":

Musikalsk diktlesning og det syngende jeg

En tonesetting av et dikt, slik man for eksempel finner det i den romantiske Lied, innebærer på et enkelt nivå at en komponist har tolket en dikters verk. Den tradisjonelle forståelsen av tonesettingspraksisen er at komponisten har bestrebet seg på å etterligne diktet mest mulig presist og innfølende, for å kunne skape en kunstnerisk syntese av dikt og musikk, en forsterket fremføring av diktet. Svært mange analyser beflitter seg på å vise hvordan de store komponistene har klart å skape en sammensmeltning mellom ord og tone.

Ideen om en fullendt, ”organisk” kunstnerisk enhet i sangverket forutsetter imidlertid at både diktets og musikkens elementer har en definerbar og endelig mening. Men musikkens ”mening” er notorisk vanskelig å sette ord på, og diktet er kanskje den av de litterære formene hvor det er aller vanskeligst å sette fingeren på et ”innhold”. Sammenstillingen av lyrikk og musikk i en tonesetting av et dikt er uansett dømt til å være uhåndgripelig, siden de to kunstartene hver for seg prinsipielt unnflyr endelig mening. Mitt første poeng er derfor å betrakte tonesettinger av dikt som en uavsluttede lesninger, og ikke som sammensmeltninger av ord og tone.

Men samtidig er opplevelsen av verket avhengig av en musikalsk fremføring. Den performative musikkteorien setter blant annet ord på hvordan utøvernes personlighet, erfaring og fortolkning av verket former lytteropplevelsen fundamentalt. Men samtidig som utøverne formidler verket, formidler de også seg selv. Ikke minst er den menneskelige stemme et instrument som er uadskillelig fra utøverens kroppslighet, som derfor legger seg mellom komponistens verk og lytterens opplevelse på ugjennomsiktig vis.

Mitt spørsmål er da i om det tonesatte diktet dermed i fundamental grad oppleves som en personlig bekjennelse fra et ”syngende jeg” som identifiseres med sangerens kropp, og bare i andre rekke som et ambivalent og komplekst spill med tekstlige og musikalske elementer og relasjoner.

1 kommentar:

Torill sa...

Dette var gøy, Håvard!
Nå har jeg kost meg med masse artig lesestoff! Håper du forsøker flere innlegg på Enges forsøk! Spennende med deltagelsen på kongressen i Oslo i august!
Klem fra mamma